Back to All Events

Én dag med mindfulness - onsdag 24. oktober 2018

  • Mindful Living Nedre Slottsgate 7 0157 Oslo Norge (map)

Er du din egen beste venn?

Har du gode strategier for å håndtere vanskelige tanker og følelser?

Lever du med en god følelse av indre ro?

Hvis du kan svare ja på disse tre spørsmålene trenger du ikke dette kurset. Hvis du derimot trenger noen konkrete verktøy, for å finne indre ro, for å håndtere stress, tankekjør, bekymring og grubling, vil du ha god nytte av denne dagen.

Hjernen - vår fremste ressurs

I dagens arbeidsklima er det verken kondisjon eller muskler som er våre fremste ressurser (selv om de fortsatt er viktige). Vi står heller ikke på samlebånd og utfører automatiske operasjoner i særlig grad. Det vi trenger i dag er først og fremst evnen til å binde sammen forskjellige informasjonsprosesser, å kunne holde vedvarende oppmerksomhet på et tema selv om det skjer mye annet rundt oss, å tåle kontinuerlig endring, o.l.

Vi snakker da om kognitiv fleksibilitet, god dømmekraft, kreativitet og innovasjon, konsentrasjon, empati, motstandskraft og impulskontroll.

Alt dette skjer i hjernen.

God hjernehelse ved mental trening

På mange måter er hjernen som enhver annen muskel i kroppen, den opererer etter prinsippet ”use it, or loose it”. Alt vi gjør mye av, blir automatisk høyere prioritert. Konsekvensene av dette kan være dramatiske, for hvis vi stresser mye blir hjernen bedre til å stresse, hvis vi bekymrer oss mye, blir vi bedre på bekymring, osv. 

Når hjernen får lov til å gå på autopilot, er ikke det nødvendigvis noen god løsning – ikke for effektivitet, ikke for dømmekraft, og ikke for helsen.

Som alle andre ting i naturen fungerer hjernen etter et sett med lover. Hvis du forstår disse lovene, kan du begynne å jobbe på lag med hjernen; du kan gi din egen hjerne de beste vilkårene for en god fungering. Enkelt sagt kan vi si: hvis du hjelper hjernen, hjelper den deg.

Hva er mindfulness?

Mindfulness er ikke noe mer mystisk enn å utvikle evnen til å legge merke til vår umiddelbare erfaring. Vi er ofte opptatt med tanker om fortid og fremtid, og i verste fall med grubling og bekymring. Mye av tankevirksomheten vår er selvfølgelig til god hjelp, men det er like vanlig at den leder oss inn i stress, frykt og sammenligning. Mindfulness-trening innebærer å se direkte inn i vår egen levende erfaring av øyeblikket, og ved å gjøre det finner vi større klarhet, tillit og integritet. Gjennom å utvikle evnen til tilstedeværelse, lærer vi både å gjenkjenne, og å gi slipp på destruktive tanke- og atferdsmønstre, slik at vi kan ta bedre valg på konsistent basis. Derfor sies det ofte at mindfulness er selvledelse i praksis.

Nyere hjerneforskning viser at mindfulness-trening øker blodgjennomstrømningen i frontallappene, og øker celletettheten i frontallappene. Mer folkelig kan vi si at informasjons-nettverket i frontallappene blir bedre. I tillegg, hvis meditasjonen gjøres over tid, skaper det såkalte top-down prosesser i hjernen, hvor de høyere ordens funksjonene begynner å overstyre de mer primitive funksjonene – som gjør oss bedre rustet til å motstå stress, til å opprettholde god dømmekraft i pressede situasjoner, bevare impulskontroll, o.l.

Praktisk informasjon for kurset

  • Kurset holdes i lokalene til Oslo Naprapatklinikk, i Sørkedalsveien 90A

  • Vi holder på fra 10.00 – 16.00 (én time lunsj midt på dagen).

  • Pris: kr. 1.900,-

Kursholder: Viggo Johansen

Viggo Johansen har hovedfag i filosofi ved Universitetet i Oslo samt 3 års videreutdannelse i kognitiv terapi ved Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.

Han har 25 års erfaring med mindfulness meditasjon. Fire av disse årene levde han som buddhistmunk (1994-1998). Siden 2006 har han jobbet med endringsprosesser i grupper og med enkeltpersoner over hele Europa. 

Viggo har skrevet bøkene ”Indre stillhet - Å leve mindfulness”, Arneberg Forlag 2013 og "Stille vitne: mindfulness-meditasjon", Arneberg Forlag 2015.

PÅMELDING

Navn *
Navn

Forskning på mindfulness:

bedre fysisk, mental, og emosjonell helse

Selv om mindfulness på mange måter er enkelt, er det mange fordeler ved en regelmessig praksis. På et fysisk nivå viser det seg at mindfulness meditasjon er

  • svært stressreduserende,

  • reduserer kortisol,

  • stabiliserer blodtrykket, og,

  • styrker immunforsvaret.

I tillegg har det vist seg svært virkningsfullt i smertebehandling. Rent kognitivt fører mindfulness til

  • redusert grubling og bekymring,

  • mens evnen til å være nærværende øker.

Fra et emosjonelt ståsted blir man mer følelsesmessig balansert, mens motstandskraften blir sterkere. Det er også gjort forskning som viser signifikante bedringer både når det gjelder

  • depresjon, og,

  • angstlidelser.

Selv om denne forskningen fortsatt er i en tidlig fase, begynner det å tegne seg et kraftig bilde av de mange helsemessige fordelene ved å praktisere mindfulness.

Mindfulness og hjernen

Hjerneforskning viser at mindfulness meditasjon endrer hjernens struktur i betydelig grad. Disse positive endringene spores ikke bare hos munker som har meditert tusenvis av timer, men også hos mennesker som lever vanlige, hektisk liv. Bare ved 30 minutters daglig mindfulness meditasjon over en periode på åtte uker, ser vi positive endringer i hjernen.

Mindfulness har en betydelig innvirkning på det limbiske systemet, det vil si hjernens emosjonelle system. Spesielt har det vist seg at mindfulness-meditasjon reduserer aktivitet i amygdala, en region i hjernen som er svært aktiv under stress og som er viktig når vi prosesserer frykt. For eksempel viser det seg at mennesker med en veldig aktiv amygdala sliter mer med angst og depresjon.

Kanskje enda mer interessant er det at mindfulness-meditasjon kan endre størrelsen på amygdala. En undersøkelse på svært stressede mennesker som hadde hektiske jobber med stor arbeidsbelastning, viste at åtte ukers mindfulness-trening førte til at amygdala faktisk ble mindre i størrelse sammenlignet med kontrollgruppe. Reduksjonen hadde sammenheng med mindre oppfattet stress.

Det er også funn som viser at mindfulness bidrar til å redusere emosjonell aktivitet ved å øke aktiviteten i den prefrontale cortex (PFC). PFC er en region i hjernen unik for mennesket, og den styrer aktiviteter som planlegging, abstrakt tenkning og regulering av følelser. De som lider av post-traumatisk stress for eksempel, har en overaktiv amygdala og en underaktiv PFC. Konsekvensen av dette er sterke emosjonelle opplevelser og dårlig evne til å håndtere dem.

Flere studier indikerer at mindfulness meditasjon bedrer funksjonen i PFC. Det er også funn som tilsier at mindfulness øker aktiviteten i anterior cingulate cortex – en del av hjernen som er nært knyttet til PFC og som er viktig for opplevelsen av empati og evnen til å ta valg. Når disse områdene viser høyere aktivering, rapporterer deltakere om bedre emosjonell stabilitet og mindre emosjonell aktivering.

Oppsummering

Mindfulness er en mulighet for hjernen til å både bli sterkere og til å fungere bedre. Det er som å ta hjernen på helsestudio. Forskningen viser også med all tydelighet at vi ikke trenger å meditere i timevis for at det skal gi resultater. Kun ti minutter daglig gir god effekt. Det viktigste er regelmessighet. Akkurat som på alle livets områder.

Selv om det er til god hjelp å sette av tid hvor man kan være alene og uforstyrret for å praktisere mindfulness, er denne våkne formen for tilstedeværelse noe som kan integreres i enhver situasjon. Uansett hvor du er og hva du gjør, hvis oppmerksomheten din er et annet sted blir kvaliteten på det du faktisk opplever heller dårlig. De siste 20 års forskning viser med all tydelig klarhet at å sette av litt tid hver dag til mindfulness, er en verdifull investering i din fysiske, mentale og emosjonelle helse.